Statsborgerprinsippet vs. domisilprinsippet
Skal spansk eller norsk lov gjelde?
Siste utvei: Nødkompetanse
Arveavgift – ingen dobbeltbeskatning
Statsborgerprinisippet vs. domisilprinsippet
Spansk rettspraksis følger statsborgerprinsippet i arvesaker. Dette innebærer at det er den avdødes statsborgerskap som bestemmer hvilket lands lovgivning som skal gjelde i behandling av arveoppgjøret.
Norsk rettspraksis følger imidlertid domisilprinsippet. Dette innebærer at det er lovgivningen på stedet der den avdøde var bosatt på dødstidspunktet som skal gjelde i behandling av arveoppgjøret. De nordiske land har en felles enighet om at domisilprinsippet for sine borgere når de dør i et annet nordisk land (Konvensjon om arv og dødsboskifte av 19. november 1974 mellom de nordiske land), ellers er det få avtaler på dette området.
Skal spansk eller norsk lov gjelde?
Når norske statsborgere dør mens de bosatt i Spania (en person anses normalt som bosatt i riket hvor han/hun har sitt hjem i vanlig betydning av ordet.) dukker av og til problemstillingen om hvilken lov som skal benyttes for arve¬oppgjøret.
Etter det norske domisilprinsippet skal skifte foretas i Spania og etter spanske skifte- og arveavgiftsregler for de personer som måtte anses å være bosatt i Spania. Etter det spanske statsborgerprinsippet skal norske regler gjelde for arveoppgjøret.
Disse to synspunktene er ikke uforenelige. Det norske domisilprinsippet legger seg ikke opp i hvilken lov som anvendes på bostedet til avdøde, så lenge det er stedets myndigheter som bestemmer å anvende dem. Den praktiske løsningen på saken blir dermed ofte at spanske myndigheter foretar skiftet, men etter norske arveregler.
Siste utvei: Nødkompetanse
Problemer kan imidlertid oppstå hvis spanske myndigheter tolker statsborgerprinsippet til at norske skiftemyndigheter skal skifte dødsbo etter norske statsborgere.
I disse tilfellene har det forekommet at arvinger har hatt problemer med å få en rettsinstans til å anse seg kompetent til å skifte i boet. Skiftelovens §8, femte ledd. forutsetter likevel at norske skifteretter også kan foreta behandling i tilfelle hvor avdøde var norsk statsborger, men hadde domisil i utlandet Det er da skifteretten ved avdødes siste bopel i Norge som skal foreta skifte under reglene om nødkompetanse.
Arveavgift – ingen dobbeltbeskatning
Etter spansk lov skal det alltid betales arveavgift til Spania av avdødes faste eiendommer som avdøde måtte ha i Spania, selv om avdøde var bosatt i Norge. Til gjengjeld slipper arvingene å betale norsk arveavgift for disse eiendommene.
Norsk skifterett kan gi attest om legale arvinger
Skulle arvingene etter norsk statsborger bosatt i Spania ha behov for bekreftelse fra norsk kompetent myndighet til bruk for spanske skiftemyndigheter om hvem som etter norsk arverett ville være avdødes legale arvinger, kan skifteretten på det sted hvor avdøde sist var bosatt i Norge være behjelpelig med å utstede en slik attest.
For nærmere informasjon, se: http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/012001-250038/hov002-bn.html
Hva kan ambassaden gjøre?
I forbindelse med arveoppgjør etter nordmenn som var bosatt i Spania da de døde, kontaktes ofte den norske ambassaden av spanske notarer eller advokater som ber om en lovtekst der ambassaden bekrefter at dette er gjeldende norsk arvelov (et ”certificado de ley”). Ambassaden kan i denne sammenheng, mot et nærmere fastsatt gebyr, sende en bekreftet utskrift av den norske lovteksten hentet fra lovdata (http://www.lovdata.no/all/nl-19720303-005.html ).